Sånn helt uten videre, dagen min i detalj: (for den som tør)
Selvfølgelig er jeg innom kjære Dyrego minst én gang om dagen! Det er jo det som betaler seg. I fryseren vår, der er det jammenmeg mye gøy! I løpet av en dag kan en få putte hendene sine på delikatesser som griselabber og grisehaler, oksestrupe, oksepenis (jadda), lammebein, kalvebein og litt hud her og der selvfølgelig. Men sånt er bare eksotisk! Skikkelige jenter bryr seg ikke om sånt. Såpe ble oppfunnet for lenge siden! Nettopp for sånne situasjoner der en kanskje har ryddet litt i frysern og står med vom og oksepenis til langt oppover albuene. Etter albuevasken er det viktig å kose litt med kaninene, få tilbake litt av den feminine følelsen. Men det er sånn jeg liker det, faktisk. Jobben min er best! Akvariene er mitt evige vaskeprosjekt, jeg digger virkelig når de skinner som perlemorgebiss i et vannglass! Jeg står der og studerer dem med det største gliiset, MEN så kommer det en unge med melisfingre og klapser håndflaten bestemt mot glasset i den første reolen.. Og der blir den, helt til den siste reolen er forbi og en ujevn stripe går som en hjerteskjærende regulering i 3-åringhøyde over perlemortennene mine. Skikkelig SNURT. På an igjen!
Etter jobb skulle jeg endelig i svømmehallen med søteste Jenny. Endelig! Etter 3. ukers opphold mens Jenny var på ferie. Jeg gidder ikke gå alene heller! Med min fantastiske retningssans hadde jeg aldri funnet skapet mitt igjen! Aldri! Uansett, for å komme meg til byen måtte jeg jo ta bussen. Og bevares! Buss burde ikke vært en menneskerettighet! Noen burde så absolutt hatt forbud mot å kjøre buss sammen med andre mennesker. Den mest stappa bussen for dagen, rett etter klokken fire. Alle er trøtte og leie, sultne og irritable. De fleste vil bare døse seg gjennom turen og late som om de aldri skal på jobb igjen. Stemningen er amper, OG det er i DET øyeblikket et smalahåve finner ut at han skal spise salte skruer. Jada, med mest stinkende, ekle og sprøe chipsen som finnes! I ekte smalahåve-stil tygger han med kjeften åpen og drøvtygger hver minste skrue til den er forbi fordøyd. Men det stopper ikke der, for etterpå finner han fram spritdrikkernes mareritt No.1, nemlig Batteryen. Den kvalmende lukten som forbindes med bakrus og atter bakrus. Og batteryen den skal visst SLURPES den, slik som intet menneske noen gang har slurpet før! Etter femten minutter med DÉT, etterfulgt av diverse smågulp, smatting og fingerslikking kunne jeg endelig rømme bussen og trekke pusten som om det var mitt aller første åndedrag i dette livet! Eksosfylt oksygen, nam.
Pass deg! Bussmonsteret er klar for å spise smalahåve! |
Jenny var solstråla i dagen min, skinnende vakker og smilende! Som alltid! Vi tok kun tyve lengder i dag, men det var nok. Vi var fornøyde og kjempesultne etterpå! I kjent stil forøvrig. Neste uke får vi trappe opp til tretti lengder tenker jeg, the sporty duo!
Med to poser fulle av ikke-shopp-når-du-er-sulten -varer var jeg hoppende fornøyd når snille Duc kom for å hente meg! En syterunde om bussenturen, litt kveldsmat og en tvserie senere sitter jeg og digger til 80-talls musikkperler mens jeg nyter livet mitt!