onsdag 29. september 2010

Mitt døgn

Et liv hvor ting er konstant galspennende og interessant? Ikke mitt! Men hva er i grunnen problemet med å kjede seg da. Sutreunger! Jeg er mest kreativ når jeg kjeder meg. Jeg sier IKKE at jeg alltid er kreativ når jeg kjeder meg, men det hender jeg glimter til. Kjedsomhet er SUNT! Ja SUNT!

Sånn helt uten videre, dagen min i detalj: (for den som tør)

Selvfølgelig er jeg innom kjære Dyrego minst én gang om dagen! Det er jo det som betaler seg. I fryseren vår, der er det jammenmeg mye gøy! I løpet av en dag kan en få putte hendene sine på delikatesser som griselabber og grisehaler, oksestrupe, oksepenis (jadda), lammebein, kalvebein og litt hud her og der selvfølgelig. Men sånt er bare eksotisk! Skikkelige jenter bryr seg ikke om sånt. Såpe ble oppfunnet for lenge siden! Nettopp for sånne situasjoner der en kanskje har ryddet litt i frysern og står med vom og oksepenis til langt oppover albuene. Etter albuevasken er det viktig å kose litt med kaninene, få tilbake litt av den feminine følelsen. Men det er sånn jeg liker det, faktisk. Jobben min er best! Akvariene er mitt evige vaskeprosjekt, jeg digger virkelig når de skinner som perlemorgebiss i et vannglass! Jeg står der og studerer dem med det største gliiset, MEN så kommer det en unge med melisfingre og klapser håndflaten bestemt mot glasset i den første reolen.. Og der blir den, helt til den siste reolen er forbi og en ujevn stripe går som en hjerteskjærende regulering i 3-åringhøyde over perlemortennene mine. Skikkelig SNURT. På an igjen!

Etter jobb skulle jeg endelig i svømmehallen med søteste Jenny. Endelig! Etter 3. ukers opphold mens Jenny var på ferie. Jeg gidder ikke gå alene heller! Med min fantastiske retningssans hadde jeg aldri funnet skapet mitt igjen! Aldri! Uansett, for å komme meg til byen måtte jeg jo ta bussen. Og bevares! Buss burde ikke vært en menneskerettighet! Noen burde så absolutt hatt forbud mot å kjøre buss sammen med andre mennesker. Den mest stappa bussen for dagen, rett etter klokken fire. Alle er trøtte og leie, sultne og irritable. De fleste vil bare døse seg gjennom turen og late som om de aldri skal på jobb igjen. Stemningen er amper, OG det er i DET øyeblikket et smalahåve finner ut at han skal spise salte skruer. Jada, med mest stinkende, ekle og sprøe chipsen som finnes! I ekte smalahåve-stil tygger han med kjeften åpen og drøvtygger hver minste skrue til den er forbi fordøyd. Men det stopper ikke der, for etterpå finner han fram spritdrikkernes mareritt No.1, nemlig Batteryen. Den kvalmende lukten som forbindes med bakrus og atter bakrus. Og batteryen den skal visst SLURPES den, slik som intet menneske noen gang har slurpet før! Etter femten minutter med DÉT, etterfulgt av diverse smågulp, smatting og fingerslikking kunne jeg endelig rømme bussen og trekke pusten som om det var mitt aller første åndedrag i dette livet! Eksosfylt oksygen, nam.

Pass deg! Bussmonsteret er klar for å spise smalahåve!
Jenny var solstråla i dagen min, skinnende vakker og smilende! Som alltid! Vi tok kun tyve lengder i dag, men det var nok. Vi var fornøyde og kjempesultne etterpå! I kjent stil forøvrig. Neste uke får vi trappe opp til tretti lengder tenker jeg, the sporty duo!

Med to poser fulle av ikke-shopp-når-du-er-sulten -varer var jeg hoppende fornøyd når snille Duc kom for å hente meg! En syterunde om bussenturen, litt kveldsmat og en tvserie senere sitter jeg og digger til 80-talls musikkperler mens jeg nyter livet mitt!

søndag 26. september 2010

Utedassen

Neida, BADET. Nok et rom i vår fremtidige leilighet som jeg sikkert har planlagt litt for mye allerede, men hva skal man ellers gjøre mens man venter liksom? Utålmodig deluxe! Her er uansett en sammensetning av ideene mine, møbler og diverse støff som jeg SÅ gjerne vil ha på badet vårt.

Stein i mange former, mørkt tre, vokslys og potter med bambus. Drass naturen inn på badet og tenn noen lys!

Pebbles på gulvet i dusjen sitter ganske høyt oppe på ønskelisten min, mens heltre møbler står som en skikkelig god nummer to, tre og fire. Noen av tingene her har jeg allerede gått til anskaffelse av, som steinimitasjon såpepumpe og padsholder. Denne stigen her har fått sin midlertidige plass på soverommet som kleshenger. Kjempefin! Jeg hamstrer hit og dit, litt etter litt og så plutselig har jeg hele schæbangen i boks!

Men TENK da, hvis badet i leiligheten vi kjøper plutselig har svarte fliser og hvite høyglans møbler? Ja, da må jeg rett og slett revurdere hele den jordsnære "ut i bushen" utførelsen jeg sikter etter. MEN innen jeg faktisk VET hvordan badet kommer til å se ut, så har jeg lov til å leve i min egen lille fantasi om at det kommer til å se ut AKKURAT sånn som dette! Dyrt, men den tid den sorg. Badet mitt er bare helt nydelig ikke sant?

Keylaknøtt

Da lillesøss Veronica og hennes utkårede Espen skulle på døve Tiesto konsert i Bergen, ble meg og Duc barnevakter for lille knøtt Keyla. Hun er vel blitt rundt 5 mnd eller noe sånt nå, og jammen har hun vokst masse siden sist! I den forstand at det å gå fra 400 gr til 1000 gr er å vokse masse. Uansett så var lille knøtt virkelig et friskt pust når det kom til min oppfatning av chihuahuaen som rase. Tidligere erfaringer har bevist at enten så skjelver de som 250 meter høye skyblokker under et jordskjelv i Kina, eller så er de hvetemelspakketunge bjeffe og -bitemaskiner. Keyla er verken eller. 

  
Denne mikroskopiske hunden lager ikke så mye som et pip når hun leker OG hun leker akkurat som en stor hund og TROR faktisk hun kan dra leken fra meg. Som om jeg lar DET skje! Keyla er ikke skjelvende redd for fremmede og vil heller hoppe bort og hilse på. MEN når Duc sitter og spiller kommer rovdyret fram som skal drepe speilbildet hans på veggen! GrrRRaff! GrrRRaFFh!

onsdag 15. september 2010

Pysjfest på Jørpeland

Min kjære lillesøster Veronica fylte nettopp 20 år, og i den anledning hadde hun og en venninne bestemt seg for at de skulle ha pysjfest på Skallstøperiet Pub på Jørpeland. Veronica er faktisk ansatt på puben til vanlig, så her ble det mye utenom det vanlige også! Ikke at pysjfest på et utested er av det helt dagligdagse noe sted.. Nåvel! Jeg ble i grunnen ganske så fornøyd med min "soveskjorte" til slutt. Hvem hadde trodd at noen hadde laget SÅ gjennomsiktige skjorter med overlegg! Heldigvis fikk jeg redda meg med en shorts og topp under, man går da ikke NAKEN på fest heller. Jammen meg ei!

Jeg må si jeg ble kjempepositivt overrasket over festen i grunn! Nå er jeg fra Jørpeland selv og bør faktisk vite bedre, men byholdningen om at "Jørpeland er et sted der det bor bondeknøler som bedriver låvedans og hesjehopping" har begynt å snike seg inn i underbevisstheten min! Tilgi meg fellow Jørpelendinger. Det er trossalt snart 4 år siden jeg flyttet derifra. Ting KUNNE ha forandret seg! MEN det hadde de visst ikke, og det var så utrolig kjekt å møte igjen mine savnede venner som jeg ikke har sett på evigheter! Neste gang blir det nok ikke like lang ventetid. Promise!

Noen av bondeknølene. Når vi var ferdige her dro vi på NM i hesjing! Stussen til høyre tilhører min kjære lillesøster.
EN ting er i alle fall sikkert, og det er at vi liker å danse! ALT mulig slags dans, til og med det vi ikke kan! Woopii!

AHOY! Dagen derpå følte jeg meg aldeles ikke verst! Noe som for meg virket HELT utrolig til å være meg selv og min plutselige nulltoleranse for alkohol, og etter SÅ mange drinker til og med! Årsaken viste seg å være det faktum at det ble brukt "attenårs-sprit" i drinkene vi fikk på grunn av den lave aldersgrensen. Så det er SÅNN det er? Jeg skal faktisk begynne å drikke som da jeg var 18 år igjen! Hæla i taket og glassene på bordet, her skal det drikkes Koskenkorva til den store gullmedaljen!


 

torsdag 9. september 2010

Min kjære pappa

Pappaen min er den aller beste. Han kan gjøre alt! Det som overrasker meg nå når jeg er blitt eldre er hvor allsidig pappa er. Vi tok det kanskje litt for gitt når vi var mindre, ikke fordi vi ikke satte pris på hva han gjorde, men fordi vi trodde alle pappaer gjorde sånt. Nå skjønner jeg at det faktisk ikke finnes noen pappaer som er like god som min! Han er en fantastisk kokk, et geni på mekanikk, biler og bygging, samtidig som han er en skikkelig oppfinner. Hans eget verksted i kjelleren er fyllt til randen med all verdens duppetitter, og det forsyner han med alt han trenger for å reparere alt fra sykler til biler og blomstervaser. Hjemme hos oss var det ingenting som ikke kunne fikses med litt sveising, liming eller smarte løsninger (og hvis alt annet feilet var ikke duct tapen langt unna) Skifer er noe pappa har en forkjærlighet for. Derfor var det aldri mangel på skifer hjemme hos oss! Alt fra gulv til peiser, trapper, hyller og til og med hagefontenen var dekket av flotte håndvalgte naturskiferplater som pappa hadde brukt mange timer og dager på å montere. Hele huset er faktisk satt sammen av forskjellige elementer som pappa har lagt ned utrolig mye tid i og skapt med sine egne hender. Det er nok derfor jeg elsker huset vårt sånn! Fordi når jeg står der inne og ser meg rundt, så ser jeg alt som pappa har lagt så mye kjærlighet ned i! 

Pappa har jobbet offshore helt siden jeg ble født. Da jeg var 20 år regnet vi ut at han til sammen hadde vært i Nordsjøen nesten 7 år av livet mitt. Det er så rart å tenke på. Det skal et stort menneske til for å være sånn til stede, selv om han fysisk har vært borte i en tredjedel av livet mitt! Vi ungene savnet han selvfølgelig masse når han var borte, men selv når han ikke var hjemme så var han jo alltid med oss på et vis. Jeg har aldri noen gang følt at han ikke har vært der, og det er en utrolig god følelse! Det har likevel ikke alltid vært en dans på roser. Det skulle vise seg vanskelig for pappa å forstå at jenter trenger minst ti par med sko hver, mens han selv klarer seg med to, og at det ikke finnes noe som heter "nok klær". Etter tre jenter og haugevis med jenteting kom det til slutt en gutt. Men lykken ble kortvarig når gutten hadde fylt 5 år og begynte å grine fordi han ikke skulle få gå med BH når han ble stor og pappa deretter konfiskerte alle barbiedukkene. Heldigvis ble det med det, for nå går det i pokemon og fotballkort som pappa så gladlig kjøper inn!

Jeg vet at det ikke var lett for pappa da han var ung, og det tenker jeg ofte på når jeg ser hvor god han er mot oss. Derfor er jeg så evig takknemlig for at jeg har vært så heldig som har hatt det så godt! Pappa gav oss regler, helt siden vi var gamle nok til å gjør noe skikkelig galt. Men det var aldri noe absolutt ved reglene, derfor var vi aldri redde for å komme hjem og vi ble alltid tatt imot med åpne armer. Man lærte av sine feil og gikk videre. Det er slik det blir skikkelige mennesker av folk! 

Når jeg flyttet hjemmefra og skulle klare meg selv, hadde jeg mine forbilder i foreldrene mine. Da hadde pappa virkelig satt listen høyt for meg, og jeg håper at jeg klarer å gjøre han så stolt av meg som jeg er av han! Min pappa er en mann man virkelig kan stole på og til han kan man komme med problemer og føle seg bedre etterpå. I mine øyne er du den beste mannen som finnes og du vil alltid ha en helt egen plass i hjerteroten min! Jeg er utrolig glad i deg pappa
 




onsdag 8. september 2010

Sweet Ozzy

Ozzy ER søt. Basta. Det finnes bedrevitere som mener at Ozzy Osbourne ikke er mer enn en satanist og dårlig innflytelse. Personlig mener jeg at slike folk bør finne seg noe bedre å henge seg opp i! Hva med Justin Bieber? DER har man en de kan henge opp! Ozzys liv er nok ikke et kroneksempel på hvordan en skal leve livet sitt om man ønsker å leve det særlig lenge, men slik jeg ser det så må noen gjøre feilene for at oss andre skal slippe å gjøre dem også. Han tok det for laget, rett og slett! Neida, ikke egentlig. Man ser at mannen har blitt påvirket av både det ene og det andre, men tenk at karen er over seksti folkens! Og han er temmelig galsprek enda, han hopper og danser i ekte hengivenhet! Det er nok en grunn til at Ozzy kalles mørkets prins og ikke mørkets konge, han har det rett og slett ikke i seg å være altfor bekmørk. Han er rett og slett FOR søt! Og det mener jeg. På Rått og Råde var det virkelig en overraskelse at det dukket opp en Ozzy i sånn total lykkerus og med et voldsomt energinivå! Makan til skrullete og herlig mann skal en nok lete lenge etter!

Det ble særdeles mye luftgitar fra guttene den kvelden! Bursdagsbarnet storkoste seg også i kjent stil :)

Vi var så kjempeheldige som fikk noen billetter til festivalen av en venn av Duc! De gjaldt i grunnen for hele lørdagen, men på grunn av jobbing og annet så rakk vi kun Ozzy-konserten helt på slutten av siste dagen. Likevel ingen grunn til å klage i det hele tatt, for Ozzy rocka meget og lenge!

Ozzy skummet publikum mens trommisen og gitaristen gjorde sitt. Ingen grunn til å kjede seg når man er Ozzy Osbourne!

Når publikum var nedskumma, skummet han likegodt seg selv også. Skumbjørn deluxe!

Vi var ikke få mennesker som koste oss med mørkets prins på Lassa, og jeg håper virkelig at Ozzy tar turen innom distriktet igjen om ikke så alt for lenge! Jeg venter jeg! Var det noen andre som koste seg på Rått og Råde eller Ozzy Osbourne? Sikkert hele gjengen! Go Ozzy!
 

mandag 6. september 2010

Viet-Nam Oi!

Når en har funnet seg et eksotisk mannemenneske så er det gøyalt at en kan henge med på slike happenings! Kultur for alle penga og hæla i taket. Neida, vi var nok mest ute etter den nammelige vietnamesiske suppen Phó, som vi begge liker så godt! Jeg tror nok jeg er mer opptatt av kulturen enn Duc selv om jeg må si det sant. Uansett så serverte de en liten enkel meny med vietnamesisk mat på Sting under Viet-Nam Oi. Personlig så likte jeg nok ikke Sting noe særlig, kanskje på grunn av rotet (ingen ryddet jo opp bordene etter tidligere gjester) og kanskje på grunn av det skrikende interiøret som ikke la særlig skjul på at det hadde vært et litt skjevt sted en gang i tiden. Kanskje litt enda. Men suppen var faktisk ikke så verst, ikke i nærheten av så god som Duc sin storesøster Thu lager den da, men fullt spiselig likevel. Etterpå gikk vi på Choco Boco og koste oss videre :)

Ready to slurp!
Mislykket posering. Sol i trynet!

















Til slutt må jeg bare vise frem bildene som endelig kom i posten! Sorry Vee Speers, for disse to som jeg har stjålet og fått fremkalt på lerret for en brøkdel av prisen du selger dem for. Hvis det er noen trøst så er de helt fantastisk nydelige og står perfekt til veggen "min" (en betongvegg som bare ER sånn) Jeg lover at bildene kun er til eget bruk og at jeg skal ta godt vare på dem, for evig og alltid!

Når dere er ferdige med å bo på denne betongveggen skal dere få bo på den nydeligste veggen i verden. Promise!
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...