Dette er boligmarkedet i Stavanger slik jeg opplever det, og sikkert ikke langt i fra slik andre unge mennesker i etableringsfasen opplever det også. Først og fremst er det aalt for lite boliger tilgjengelig. De sikkert rundt tusen menneskene som er på boligjakt har ikke mer enn 200-300 boliger å sloss om. Og slosskamper blir det! Det er alltid noen som har mer penger enn deg, og det er nesten garantert at de har lyst på akkurat det samme som deg. Hvis de derimot ikke har mer penger enn deg, bruker de visningen til å gestikulere voldsomt og høylytt la alle få vite at her får man ikke det man betaler for og at hele kåken sannsynligvis kommer til å ramle sammen i det øyeblikk overtakelseskontrakten blir signert. Disse sjarmerende menneskene er som regel kvinnfolk i 40 årene som skal kjøpe bolig til sine bortskjemte drittunger. Drittungene har nemlig bodd hjemme alt for lenge og nå tyr mamma til lommeboken for å bli kvitt den irriterende poden! Jeg ler av dere.
Uheldigvis er ikke det hele problemet med dette skakkjørte monopolet. Prisene er blitt så høye, SÅ høye på grunn av etterspørselen, at de eneste boligene unge mennesker uten rike foreldre har råd til, er de som ble bygget på 1800 og tildlig på 1900-tallet. Og disse finnes det heldigvis ingen store fremtidige utgifter på! Fasaderenovering, nytt tak og rørsystemer det river ikke litt i lommeboka en gang. Dessuten har de fleste tidligere eiere av slike perler vært så lite gnine at de har lagt badet sjøl de! Hurra for dusjing på flisene uten membran i gamle trehus, jippi for fuktskader og baderom som oppfordres å utbedres snarlig. Ja du er heldig du, som bare kan selge boligen din når skadene av dumskapen din kommer til syne og du bare kan flytte videre til noe bedre. For noe bedre det blir det uansett på deg, for du tjener jo masse penger på å selge galskapen også. Prisene stiger jo som juling og dessuten så ser ikke leiligheten så verst ut på overflaten, så lenge ingen leser tilstandsrapporten som han hyggelige og oppriktige megleren fra Notar "glemte" å legge ved salgsoppgaven. Råttent bad, råtten fasade, vinduer fra det året glasset ble oppfunnet og pipen kledd inn i brennbare materialer, 60 m2 og 2,3 millioner kroner takk! Selvfølgelig blir det budrunde hvor det gestikulerende kvinnfolket og han med pengene river hverandre i filler, mens megler og selger står og ser på mens de grir seg i hendene. Heldige dere, jeg håper dere kreperer!
Så sånn er det da. Marken i eplet og rottelorten i bollen. Jeg er snurt, skikkelig snurt! Og gretten, kjempegretten av hele greiene.. Tipping og lotto begynner faktisk ikke å se så lattelig ut!
